Det Norske Akademis Ordbok

unnskyldning

unnskyldning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; unnskyldningen, unnskyldninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unnskyldningen
ubestemt form flertall
unnskyldninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u´nʃylniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til unnskylde, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å unnskylde (person, handling eller opptreden, egen eller andres) ved å trekke frem forklarende, formildende, forsonende omstendigheter
SITATER
  • Aanun sagde ikke et ord til sin undskyldning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 8)
  • senatet gjorde sin undskyldning for gaderne ei vare bedre brolagte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 235)
  • finder De lejlighed, så gør kammerherren en undskyldning
     (Henrik Ibsen De unges forbund 92 1874)
  • De vil fremføre undskyldninger for Deres færd
     (Henrik Ibsen Gengangere 59 1881)
  • jeg gjorde undskyldning for mine klær
     (Knut Hamsun Rosa 32 1908)
  • [hun] frembærer undskyldning fra sin far fordi han ikke har tid til at sidde hos os
     (Knut Hamsun Rosa 199 1908)
  • momenter som tjener til hans unnskyldning
     (Edda 1971/15)
UTTRYKK
be om unnskyldning (for)
uttrykke sin beklagelse (over at man selv eller andre har opptrådt ukorrekt, hensynsløst e.l.) og på denne måten be om tilgivelse
  • jeg ber om undskyldning, hvis jeg skulde ha såret Deres [følelser]
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 110 1917)
  • han tok Heinz i hånden og ba om unnskyldning for opptrinnet kvelden før
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
tale til noens unnskyldning
se tale
1.1 
årsak, forhold som unnskylder, formilder eller tjener til å forklare (synd, brøde, feil e.l.)
SITATER
  • [vantroe har] ingen unnskyldning for sin synd
     (Joh 15,22)
  • [hun hadde] fundet undskyldninger for alt
     (Sigrid Undset Husfrue 217 1921)
  • tænke sig undskyldninger for farens forhold
     (Sigrid Undset Vaaren 6 1914)
  • en av de få gyldige unnskyldninger som kan anføres for den sørgelige uforberedthet Norge befant seg i natten til den 9. april
     (Aftenposten 1951/1/2/7 Wilhelm Keilhau)
  • nå må han komme i gang [med treningen] igjen, at han ikke kan løpe er ingen unnskyldning, han kan sykle, svømme også
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
1.2 
oppdiktet årsak, grunn
; påskudd
SITAT
  • de som drikker i helgene klager over at det skjer så lite her i Nordreisa. Men det er bare en unnskyldning de bruker
     (Nordlys 16.01.2003/20)
2 
utsagn hvor man beklager noe man har sagt eller gjort
EKSEMPLER
  • tomme unnskyldninger
  • komme med en uforbeholden unnskyldning
  • kreve en unnskyldning av noen
SITATER
  • underdanige undskyldninger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 103)
  • nu må I ikke lede mig vild med falske undskyldninger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 161)
  • hun mumlet en undskyldning og skyndte sig ut
     (Sigrid Undset Husfrue 169 1921)
  • alltid har mannen ei unnskyldning parat når han driter på draget
     (Jon Michelet Orions belte 308 1977)