Det Norske Akademis Ordbok

"filosofisk retning"

25 treff

  • utviklingsfilosofi

    substantiv filosofi, filosofisk retning (grunnlagt særlig av Herbert Spencer (1820–1903)) som hevder at alle fenomener er underkastet en utviklingslov ...
  • hegelianisme

    substantiv Hegels filosofiske system ...
  • nykantianisme

    substantiv filosofisk retning som søker tilbake til kantianismen og søker å bekjempe 1800-tallets metafysikk og materialisme jf. kritisisme ...
  • okkasjonalisme

    substantiv filosofisk retning som hevder vekselvirkning mellom kropp og sjel ved at en tilstand i kroppen blir en tilfeldig årsak (for Gud) til å fremkalle en tilsvarende tilstand i ...
  • nyhegelianisme

    substantiv filosofisk retning som søker tilbake til hegelianismen ...
  • analytikk

    substantiv (filosofisk retning som sikter mot) oppløsning av en ferdig erkjennelse eller tankegang i dens opprinnelige bestanddeler, slik at man når frem til allmenne begreper og pr...
  • orfisisme

    substantiv religiøst-filosofisk retning eller lære som forkynner arvesynd og sjelevandring ...
  • pragmatisme

    substantiv filosofisk retning som bruker et utsagns praktiske nytte og konsekvenser som mål på dets sannhetsverdi, det å være pragmatisk, fleksibel ...
  • skeptisisme

    substantiv filosofisk retning som tviler på muligheten av sikker erkjennelse, vitenskapsteoretisk retning hvor man studerer paranormale fenomener ut fra naturvitenskapelige prinsipper skep...
  • dypøkologi

    substantiv filosofisk retning som legger vekt på menneskets intime samhørighet med naturen jf. økofilosofi ...
  • dypøkologisk

    adjektiv som gjelder dypøkologi (filosofisk retning som legger vekt på menneskets intime samhørighet med naturen) ...
  • opplysningsfilosofi

    substantiv filosofisk retning fra siste halvdel av 1700-tallet som gir fornuftsbaserte argumenter forrang fremfor alle andre (f.eks. religiøse), og som ser på uvitenhet som det vikt...
  • nyplatonisme

    substantiv hellensk filosofisk retning hvis største navn er Plotin (ca. 205–270), som fulgte Platons idélære, men hevdet at ideene ikke har selvstendig eksistens, og at...
  • stoisisme

    substantiv filosofisk retning som vektlegger harmoni og en livsførsel preget av sinnsro, likevekt og selvbeherskelse (for at man skal kunne erkjenne og ta del i det gode), uforstyrrelig ...
  • sensualisme

    substantiv filosofisk retning som hevder at all erkjennelse må føres tilbake til sansing, sanseinntrykk, jf. naturalisme, trang til sansenytelse ...
  • nihilisme

    substantiv filosofisk retning, oppfatning som hevder at alt er meningsløst og avviser at det finnes noe som er verdt å tro på, ødeleggende skeptisisme revolusjonæ...
  • intellektualisme

    substantiv åndsretning, filosofisk retning som legger særlig (og ensidig) vekt på det intellektuelle, rasjonelle (i motsetning til følelses- og viljeslivet), intellektu...
  • teosof

    substantiv tilhenger av teosofi, en religiøs-filosofisk retning (bl.a. med elementer av mystikk og indisk filosofi) som hevder at tilværelsen er av åndelig natur med Gud som i...
  • teosofisk

    adjektiv som gjelder teosofi, en religiøs-filosofisk retning (bl.a. med elementer av mystikk og indisk filosofi) som hevder at tilværelsen er av åndelig natur med Gud som in...
  • fenomenologi

    substantiv moderne filosofisk retning som særlig beskjeftiger seg med å beskrive fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene, fenomenologiens prinsipper eller metoder brukt utenf...
  • teosofi

    substantiv religiøs-filosofisk retning (bl.a. med elementer av mystikk og indisk filosofi) som hevder at tilværelsen er av åndelig natur med Gud som innerste kjerne og at man ...
  • naturalisme

    substantiv retning (en videreføring av realismen) som søker å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig uten noen form for idealisering eller forskjønnel...
  • skolastikk

    substantiv spekulativ filosofisk retning ved klosterskoler og katedralskoler i (høy)middelalderen som satte seg som særlig mål å bevise overensstemmelsen mellom kirkens ...
  • naturalist

    substantiv tilhenger av, representant for naturalismen, en retning (en videreføring av realismen) som søker å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig uten noe...
  • romantisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for romantikk, som gjelder, er preget av romantikk, som er rik på romantikk, på spenning og avveksling, som kjennetegnes ved smilende ynde (og som v...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt