Det Norske Akademis Ordbok

teosof

teosof 
substantiv
BØYNINGen; teosofen, teosofer
UTTALE[teoso:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk théosophe, tysk Theosoph, fra sengresk theosofos; jf. teo- og -sof; jf. teosofi
BETYDNING OG BRUK
religion, filosofi
 tilhenger av teosofi, en religiøs-filosofisk retning (bl.a. med elementer av mystikk og indisk filosofi) som hevder at tilværelsen er av åndelig natur med Gud som innerste kjerne og at man gjennom intuisjon, ekstase m.m. kan nå frem til høyere åndelig innsikt
SITATER
  • det er nettop det vi teosofer arbeider for. Å danne en kjerne av et universelt brorskap, uten hensyn til rase, trosbekjennelse, kjønn, eller samfundsstilling
     (Stein Ståle Åndemasken 44 1943)
  • teosofenes begreper og beskrivelse av hvordan mennesket er satt inn i kosmos
     (Øistein Parmann Marcello Haugen 43 1974)