Det Norske Akademis Ordbok

sensualisme

sensualisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sensualismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sensualismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sensuali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til senlatin sensualis; se sensuell; jf. suffikset -isme; jf. engelsk sensualism, fransk sensualisme, tysk Sensualismus
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 filosofisk retning som hevder at all erkjennelse må føres tilbake til sansing, sanseinntrykk
 | jf. naturalisme
SITAT
  • den franske sensualismen, som han fant motbydelig, amoralsk
     (Peter Serck De andres rom 92 2004)
2 
trang til sansenytelse
; sensualitet
; sanselighet
SITATER
  • den mest robuste virkelighetssans og den friskeste sensualisme [blander] sig i Paul Valérys fanatiske evighetslengsel
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 136 1928)
  • Schiller så i Goethe en representant for antikkens sensualisme
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 164 1940)
  • den sensualisme som renessansekunsten hadde sluppet løs … lot seg ikke dempe mer
     (Elsbeth Wessel Wien 132 1999)