pragmatisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pragmatismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pragmatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pragmati´smə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
filosofisk retning som bruker et utsagns praktiske nytte
og konsekvenser som mål på dets sannhetsverdi
2
det å være pragmatisk, fleksibel
SITAT
-
[Deng Xiaopings] ekstreme pragmatisme i den økonomiske politikken var et åpenbart brudd med prinsippene i marxismen(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)