Det Norske Akademis Ordbok

teosofi

teosofi 
substantiv
UTTALE[teosofi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk théosophie, tysk Theosophie, fra sengresk theosofia 'viten om de guddommelige ting', avledet av theosofos; se teosof; jf. teo- og -sofi
BETYDNING OG BRUK
religion, filosofi
 religiøs-filosofisk retning (bl.a. med elementer av mystikk og indisk filosofi) som hevder at tilværelsen er av åndelig natur med Gud som innerste kjerne og at man gjennom intuisjon, ekstase m.m. kan nå frem til høyere åndelig innsikt
; (fellesbetegnelse for) tankesystemer med panteistisk karakter
SITATER
  • teosofi, antroposofi, sufisme og hvad de nå heter alle disse bastarder av østens og vestens mysteriereligioner, er basert på ekstase og føleri
     (Stein Ståle Åndemasken 44 1943)
     | jf. antroposofi
  • teosofiens lære om at mennesket ikke har endelige grenser for sin erkjennelse
     (Øistein Parmann Marcello Haugen 43 1974)
  • som symbolismen i kunsten var monismen, teosofien, antroposofien og spiritismen reaksjoner på materialismen og naturvitenskapenes sjelløse lovmessighet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 180 2023)