Det Norske Akademis Ordbok

naturalisme

naturalisme 
substantiv
UTTALE[naturali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk naturalisme, avledet av naturel 'naturlig', av latin naturalis i betydningen 'som hører til naturen'; se natural; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsthistorie, litteraturvitenskap
 retning (en videreføring av realismen) som søker å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig uten noen form for idealisering eller forskjønnelse
 | til forskjell fra idealisme, symbolisme
EKSEMPEL
  • Amalie Skram er naturalismens fremste dikter i Norge
SITATER
  • Barrès brøt med naturalismens romanschablong og skjøv detaljmassene til side
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 5 1928)
  • naturalismens oppfatning av mennesket som et restløst produkt av arv og miljø
     (Leif Longum Å lese skuespill 95 1976)
  • den antikke naturalismen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 556 1994)
  • Edvard Munch hadde mange forbilder i ungdommen og beveget seg på kort tid fra en naturalisme i moderat impresjonistisk stil med få, jordtunge farger til en radikal impresjonisme
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 45 2023)
     | jf. impresjonisme
2 
filosofi
 filosofisk retning som hevder at alt som eksisterer, kan oppfattes og forklares ut fra naturvitenskapelige prinsipper
 | jf. materialisme, positivisme, sensualisme
2.1 
retning som hevder at moralske begreper refererer til naturlige fenomener, og at moral må utledes av naturlige og nyttige drifter