Det Norske Akademis Ordbok

stoisisme

stoisisme 
substantiv
BØYNINGen; stoisismen
UTTALE[sto-isi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nylatin stoicismus, til latin stoicus, fra gresk stoikos; jf. stoisk og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 filosofisk retning som vektlegger harmoni og en livsførsel preget av sinnsro, likevekt og selvbeherskelse (for at man skal kunne erkjenne og ta del i det gode)
SITAT
  • stoisismen påberopte seg Sokrates, hans forakt for materielle goder og fryktløse forhold til døden … I Roma var stoisismens store representant Seneca (4 f.Kr. – 45 e.Kr.)
     (Christine Amadou Hva er antikken 35 2017)
2 
uforstyrrelig sinnslikevekt og karakterfasthet
SITAT
  • selv i horisontal stilling var hun preget av en stoisisme han fullstendig manglet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)