Det Norske Akademis Ordbok

"brytes ned"

32 treff

  • evighetskjemikalie

    substantiv fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser som bruker svært lang tid på å brytes ned i naturen, f.eks. PFAS ...
  • vevshormon

    substantiv stoff som fungerer som hormon, men som produseres, virker og brytes ned lokalt i vevene, ikke i de endokrine organene ...
  • sitronsyresyklus

    substantiv mangeleddet syklus i cellens stoffskifte hvor acetat omdannes til sitronsyre og brytes ned til karbondioksid og vann under frigjøring av energi ...
  • hemosiderin

    substantiv jernbindende protein i vevene ...
  • mastisere

    verb bearbeide (materiale mekanisk) slik at det brytes ned ...
  • mikroplast

    substantiv plast, polyetylen i form av svært små partikler jf. nanoplast ...
  • mutagen

    substantiv stoff eller annen faktor som fremkaller mutasjon ...
  • thorium

    substantiv radioaktivt, metallisk grunnstoff (actinoide) som har svært lang halveringstid (14 000 år før halvparten brytes ned), og som det derfor finnes mye av i naturen kjem...
  • bilirubin

    substantiv rødgult gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin ...
  • vakuumdestillasjon

    substantiv destillasjon under lavt trykk, særlig for å skille væsker som brytes ned før de når kokepunktet (og dermed ikke kan destilleres ved vanlig destillasjon)...
  • krakking

    substantiv spaltning av petroleumsfraksjoner, f.eks. omdanning av råolje som koker ved høy temperatur, til bensin som koker ved lavere temperatur ...
  • bioklosett

    substantiv klosett hvor avføringen ved naturlige, biologiske prosesser forvandles og brytes ned til kompost ...
  • galaktose

    substantiv sukkerart (monosakkarid) som danner melkesukker (laktose) sammen med glukose ...
  • eggekartong

    substantiv eske til transport og oppbevaring av egg (og egnet til forskjellig etterbruk, f.eks. enkel lydisolering), porøs papp som slik eske er laget av ...
  • garum

    substantiv en type fiskesaus ...
  • fruktose

    substantiv sukkerart (karbohydrat) som især finnes i mange søte frukter og i blomstenes nektar ...
  • nukleinsyre

    substantiv fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser som styrer oppbyggingen av proteinene i cellene ...
  • avrundethet

    substantiv det å være avrundet ...
  • ineffektivitet

    substantiv det å være ineffektiv ...
  • glukose

    substantiv druesukker, den mest utbredte sukkerarten i planteriket ...
  • sønderknuselse

    substantiv det å brytes ned av anger, sorg, fortvilelse, skyldfølelse e.l. ...
  • biomasse

    substantiv masse(n) av alle levende organismer i et område, plantemasse produsert ved fotosyntese, vurdert som energipotensial ...
  • bestanddel

    substantiv del som inngår som fast ledd i et sammensatt (konkret) hele jf. tilbehør, tilsetning ...
  • forbrenning

    substantiv det å brenne(s) opp, oksygenavhengig prosess hvor næringsstoffene brytes ned i cellene samtidig som energi frigjøres, skade av en levende organisme under på...
  • nedbryter

    substantiv person som bryter ned, ødelegger, jf. nedbryte, organisme som bryter ned organisk materiale jf. nedbryte ...
  • vårløsning

    substantiv smelting av snø, is og frossen jord om våren, jf. teleløsning, periode, tilstand hvor (nye, positive) krefter frigjøres jf. vårbrudd ...
  • celle

    substantiv lite (enmanns)værelse i fengsel eller kloster, lite, sekskantet rom i bikake, (mikroskopisk) grunnenhet som plante- og dyreorganismer er bygd opp av, enkelt element i et elek...
  • ubrytelig

    adjektiv som ikke kan brytes opp, åpnes e.l., som ikke kan brytes ned, knekkes eller overvinnes, som ikke kan brytes, som ikke kan oppheves, bringes til opphørsom ikke kan bryt...
  • kritte

    verb stryke, smøre over med kritt, skrive, tegne, merke opp med kritt, gjøre om brytes ned og bli pulveraktig ...
  • skjør

    adjektiv som har lett for å briste, gå i stykker, som lett brister, som lett forstyrres eller brytes ned jf. kaldskjør, rødskjør, sped og tynn ...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • vekt

    substantiv (mål for) tyngde (angitt i metriske enheter som kilo, pund e.l.), press, trykk skapt av stor tyngde (av noe som bæres, hviler på noe(n)) jf. tørrvekt, overvek...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt