Det Norske Akademis Ordbok

nedbryter

nedbryter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nedbryteren, nedbrytere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nedbryteren
ubestemt form flertall
nedbrytere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av nedbryte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bryter ned, ødelegger
 | jf. nedbryte
SITATER
økologi
 organisme som bryter ned organisk materiale
; dekomponent
 | jf. nedbryte
SITATER
  • planter og dyr dør, og nedbrytere som bakterier og sopp gjør at det på ny frigjøres næringssalter som kan gå inn i kretsløpet
     (Naturen 1974/210)
  • selv om slimsopp er nedbrytere med ytre fordøyelse, så er de ikke sopp
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 156 2020)
  • det er ekstremt mye biomasse som skal brytes ned. Derfor er det så mange ulike insekter og andre nedbrytere i skogen
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 119 2021)
  • insektene fordeler seg på [disse] gruppene i økosystemet: De som spiser planter (primærkonsumenter), de som spiser noe annet levende, for eksempel andre insekter (sekundærkonsumenter) og dessuten nedbryterne, de som lever av restene etter det som har levd
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 133 2023)