Det Norske Akademis Ordbok

avrundethet

avrundethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avrundetheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avrundetheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av avrundet med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
især overført
 det å være avrundet
; avrundet form
; balansert preg
SITATER
  • det [er] faldet mig ind, at [Grimms eventyr] have en fuldkomnere afrundethed, end de, da de strømmede fra folkets mund i Grimmernes pen, kunde have
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 156 (1838) Jørgen Moe)
  • hvorfor skriver ingen i dag dikt på det ambisjonsnivå og med den formstrenge avrundethet [som Olaf Bulls «Metope» oppviser]
     (Samtiden 1985/nr. 4/73 Johan Fredrik Grøgaard)
  • [vinen] inneholder ennå tanninsyre som kan brytes ned til mer avrundethet
     (Akershus Amtstidende 28.07.1988/10)
     | jf. tannin