Det Norske Akademis Ordbok

forbrenning

forbrenning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forbrenningen, forbrenninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbrenningen
ubestemt form flertall
forbrenninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbre´n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbrenne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å brenne(s) opp
; fortæring til aske
SITATER
  • forbrenning er den fornuftigste destruksjonsmetode for boss
     (Bergens Tidende 1969/13/7/2)
  • luftforurensing over store byer på grunn av forbrenningen i biler og motorer
     (Bjarte Kaldhol Sigarettdøden 42 1975)
  • overført
     
    [rollefiguren Arthurs] usvekkede egoisme vil sikkert lære ham at det er gagnlig under medgangens hurtige forbrenning å ha i det minste ett menneske som tror på ham
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 14)
UTTRYKK
ren forbrenning
det at ildstedet har et forbrenningssystem som omdanner opptil 90 % av gassene og partiklene i røyken til varme (slik at det blir minimale utslipp av røyk og svevestøv)
2 
fysiologi
 oksygenavhengig prosess hvor næringsstoffene brytes ned i cellene samtidig som energi frigjøres
EKSEMPEL
  • ha høy forbrenning
3 
medisin
 skade av en levende organisme under påvirkning av varme
; sår oppstått på denne måten
; brannsår
 | jf. forbrenne, førstegradsforbrenning, annengradsforbrenning, tredjegradsforbrenning