kritte - Det Norske Akademis ordbok

kritte

verb

MODERAT BOKMÅLkrittet, krittet, kritting

preteritum

krittet

perfektum partisipp

krittet

verbalsubstantiv

kritting

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kri`t:ə]

ETYMOLOGI

avledet av kritt

BETYDNING OG BRUK

stryke, smøre over med kritt

EKSEMPEL

SITATER

[biljardmesteren] vilde visselig med lethed have seiret, hvis han ikke havde glemt at kridte sin kø

(Aftenposten 02.12.1914/4 Øvre Richter Frich)

| fra kjellerføljetongen «Havets øine»
folk bor paa landet nu. Ruterne krittet til

(Nils Collett Vogt Digte i utvalg 70 1919)
brødrene kritter hver sin kø for at den ikke skal skli mot den hvite kula

(Dagbladet 13.11.2005/40)

skrive, tegne, merke opp med kritt

SITATER

overført, muntlig

gamle primadonna’r blir som nye … Først så blir de sparkla godt og kitta, og så blir de malt med rødt og kritta

(Finn Bø Jeg tar mig den frihet 1 1946)

| i revyvise fra 1926
i sin første time krittet han opp et stort spørsmålstegn på tavlen

(Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 165 2002)
jeg har krittet hjerter i asfalten

(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
det krittes rundt mønsterark og klippes i stoffer

(Tove Nilsen Den eneste broren 36 2020)

UTTRYKK

kritte noen for noe

(jf. uttrykket på krit/krita)

muntlig, foreldet

skrive noe på noen

; føre noe opp som gjeldspost

klogest at komme undaf, … før de begynder at kridte!

(Jonas Lie Gaa paa! 97 1882)

2.1

overført

gjøre om

; flikke

SITAT

nu kom … min ven [Johan Behrens], han med de ulige takter, anti-syncopisten – for paa vanlig vis at kritte lidt paa et par 4st. [firstemmige] sange

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 251)

om (linolje)maling

brytes ned og bli pulveraktig

SITAT