Det Norske Akademis Ordbok

ubrytelig

ubrytelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubrytelig
nøytrum
ubrytelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubry:´t(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bryte; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke kan brytes opp, åpnes e.l.
SITAT
  • en ed, som satte ubrydeligt segl på en dødsdom
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 171 1872)
2 
som ikke kan brytes ned, knekkes eller overvinnes
; uovervinnelig
; standhaftig
; seig
EKSEMPEL
  • ubrytelig motstand
SITAT
3 
særlig om stillhet e.l.
 som ikke kan brytes
; uforstyrrelig
SITATER
  • alt derinne er sunket bort i en ubrytelig ro
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 148 1926)
  • jeg stod lenge ubrytelig stille
     (Gunnar Larsen I sommer 8 1932)
     | ubevegelig
4 
om overenskomst, forpliktelse e.l.
 som ikke kan oppheves, bringes til opphør
; fast
SITATER
  • [avtalen var ikke] ubrytelig bunden handel
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 84 1927)
  • det er en av sjøens ubrytelige lover at barrièren mellom befal og mannskap aldri overskrides
     (Jens Bjørneboe Haiene 138 1974)
4.1 
om vennskap, tillitsforhold, diskresjon e.l.
 som ikke kan brytes
; urokkelig
EKSEMPLER
  • ubrytelig vennskap
  • holde ubrytelig sammen
SITATER
  • hendes taushed om, hvad hun led og stred, var like ubrydelig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 159 1907)
  • en ubrytelig og uutsigelig broderlighet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 36 1972)
  • en tradisjon … som nesten ble betraktet som noe ubrytelig hellig
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 103 1999)
  • det er på tide å ta rev i seilene og heller appellere til gammelt ubrytelig vennskap
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)