Det Norske Akademis Ordbok

vikingene

42 treff

  • håndverksmann

    substantiv håndverker jf. mann ...
  • vinegn

    substantiv egn, landskap hvor det dyrkes vindruer ...
  • gutnisk

    adjektiv som hører til, er egen for Gotland og dets innbyggere ...
  • spinnestue

    substantiv stue hvor kvinner er samlet for å spinne ...
  • herjetog

    substantiv plyndringsferd ...
  • oseanseiler

    substantiv sjøfarer som seiler eller har seilt over verdenshav, fartøy som krysser eller har krysset et osean jf. oseandamper ...
  • bjørneveiding

    substantiv bjørnejakt ...
  • organisasjonsevne

    substantiv dyktighet i, evne til å organisere ...
  • ridderlek

    substantiv lek, aktivitet typisk for ridderlivet jf. ridderspill ...
  • bokskrin

    substantiv skrin til å ha bøker i ...
  • følgebåt

    substantiv båt som følger, ledsager annen båt eller annet fartøy (for å beskytte, bistå ved behov) jf. følgebil ...
  • minnemarkering

    substantiv markering til minne om en begivenhet eller en person ...
  • benskje

    substantiv skje laget av ben ...
  • dvergfolk

    substantiv folk av dverger, folk med gjennomsnittlig liten kroppshøyde ...
  • brannskatte

    verb pålegge brannskatt, pålegge strenge skatter eller avgifter ...
  • fredshilsen

    substantiv hilsen med ønske om fred, hilsen til hverandre (sidemannen) med ønske om Guds fred (som innslag i liturgien i en messe, gudstjeneste) jf. fredskyss ...
  • voldsbruk

    substantiv bruk, anvendelse av fysisk vold ...
  • salmesang

    substantiv (lyd av) det å synge en salme (salmer) ...
  • vikingblod

    substantiv arvelig tilhørighet til vikingene, særlig med tanke på mandighet og handlekraft ...
  • væring

    substantiv nordisk kriger som i vikingtiden dro til Russland og Bysants (og gikk i tjeneste hos keiseren der) ...
  • fellesnavn

    substantiv navn som er felles for flere, substantiv brukt som betegnelse for (en klasse av) gjenstander, vesener, begreper jf. samnavn, til forskjell fra egennavn ...
  • keltisk

    adjektiv som hører til, er typisk for kelterne ...
  • vikingånd

    substantiv (dristig, modig) ånd, holdning som oppfattes som typisk for vikingene jf. vikingblod ...
  • vikingliv

    substantiv liv (i utferd og kamp) som vikingene levde, hardt, barskt og slitsomt liv, ofte i kamp med en streng og kald natur ...
  • viking

    substantiv nordisk sjømann, handelsmann eller kriger som deltar i handelsferder, krigs- og plyndringstog og kolonisasjonsreiser i Vest- og Øst-Europa og til øyer i Atlanterh...
  • strategi

    substantiv planlegging og ledelse av krigføring, især i de lange linjene, jf. krigskunst, plan, bevisst handlingsmønster, fremgangsmåte brukt for å nå et (...
  • ås

    substantiv norrøn (hoved)gud ofte til forskjell fra van ...
  • brødnid

    substantiv det å misunne en annen (særlig en fagfelle eller person i samme bransje) hans/hennes inntekter ...
  • bysantiner

    substantiv innbygger av, person fra Bysants ...
  • berserkergang

    substantiv vilt raseri hos krigere under kamp ...
  • tordenkile

    substantiv (symbolsk) kile, hammerlignende steingjenstand som man forestiller seg blir slynget ned sammen med lynet, og som gjerne er tordengudens attributt, lynnedslag, noe som skaper plutselig...
  • vikingtid

    substantiv tidsrommet 800–1050 da nordiske vikinger herjet og plyndret og grunnla nye samfunn ...
  • bebo

    verb bo på (et sted), som det bor folk i, på ...
  • raide

    verb plyndre, utføre raid, razzia, kuppe, jf. raid, lete (raskt og grundig) gjennom (noe) og ta med seg alt man finner av interesse jf. plyndre ...
  • tveegget

    adjektiv som har egg på begge sider, som har både positive og negative konsekvenser (eller sider) ...
  • formå

    verb evne, bevege, få til å gjøre noe ...
  • blyant

    substantiv stift av grafitt brukt til å tegne eller skrive med, vanligvis omgitt av tre eller metall, lignende stift av oljekritt jf. grafitt, patentblyant, kunsten eller teknikken å...
  • kanal

    substantiv rør, rørlignende gang fra en kjertel inn til (ut fra) et hulrom e.l. jf. ventilasjonskanal, kunstig (gravd) vannvei eller vannløp, strede, (smalt) farvann (mellom...
  • herje

    verb fare frem med plyndring eller ødeleggelser (mot), skape ødeleggelser, (stadig og sterkt) pine og plage, synlig medtatt, svekket oppføre seg voldsomt og utø...
  • kar

    substantiv (voksen) mann, gutt til forskjell fra gutt, kraftig, modig eller dyktig mann, jf. karsstykke, karsverk, rik, velstående mann, særlig en som viser sin rikdom, slår s...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt