Det Norske Akademis Ordbok

bjørneveiding

bjørneveiding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til veide, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
SITAT
  • han husket sist faren kom hjem fra bjørneveiding. Det svære, lodne dyret hang over ryggen på Fakse: spydet satt ennå i bjørnekroppen
     (Torill Thorstad Hauger Flukten fra vikingene 68 1979)