Det Norske Akademis Ordbok

berserkergang

berserkergang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter (eller av) norrønt berserksgangr
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 vilt raseri hos krigere under kamp
SITATER
  • [Odins] egne mænd for om uden brynje og var galne som hund eller varg, bed i sine skjolde og var sterke som bjørner eller oxer, de dræbte folk, men paa dem bed hverken ild eller jern. Det kalder man berserksgang
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 11)
  • wienernes berserkergang [mot jødene] fikk de tyske myndigheter til å reagere
     (Elsbeth Wessel Wien 321 1999)
  • alle kjenner til [de tvilsomme] historiene om vikingene som visstnok inntok rød fluesopp før de gikk berserkergang
     (Romerikes Blad 13.09.2014/14)
  • overført
     
    guttens berserksgang var et rop om hjelp
     (VG 07.10.1993/5)
UTTRYKK
gå berserkergang
overført
 i desperat villskap herse med eller ødelegge alt omkring seg
  • han [gikk] rent berserkergang: exerserede med folkeleje og baade
     (Jonas Lie Gaa paa! 317 1882)
  • kondorlegionærene var gått berserkergang
     (Per Imerslund Videre i passgang 158 1944)
  • [han] hadde slått seg fullstendig rebelsk og gått berserkergang i lugaren og ødelagt alt løsøre som fantes
     (VG 25.04.1955/10)
  • dirigenten selv [gikk] berserkergang på sitt yndlingsinstrument batteriet og elektriserte publikum til ekstatisk jubel
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 72 1991)