bysantiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bysantineren, bysantinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bysantineren
ubestemt form flertall
bysantinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bysanti:´nər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Bysants, navn på gresk bykoloni
som ligger på samme sted som det tidligere Konstantinopel og dagens
Istanbul; etter latin Byzantinus
BETYDNING OG BRUK
i antikken
innbygger av, person fra Bysants
SITATER
-
varanger nevnte byzantinerne [vikingene], som et fellesnavn for nordboerne, og det blev omformet til væringer(A-magasinet 03.01.1931/12 Yngvar Hauge)
-
brukt synekdokisk[de moderne] skjønte ikke at bysantineren, burgunderen og sieneseren på 12- og 1300-tallet kanskje har hatt andre mål enn å gjengi virkeligheten i vår moderne forstand
-
romere, bysantinere, persere, arabere og tyrkere har i de siste to tusen år okkupert byen og områdene rundt(Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
-
bysantinerne [kom] aldri på fote igjen etter den latinske erobringen(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 207 2012)