Det Norske Akademis Ordbok

"våge å"

23 treff

  • vågekunst

    substantiv kunsten å våge, å sette noe på spill ...
  • kvinnesaksforening

    substantiv forening som kjemper for kvinnesaken ...
  • desolidarisere

    verb isolere seg (fra gruppe eller helhet) ...
  • sentralist

    substantiv tilhenger av (politisk) sentralisering eller sentralisme ...
  • face

    verb (våge å) møte ...
  • skaphomse

    substantiv homoseksuell mann som holder sin legning hemmelig ...
  • gammelpersisk

    substantiv utdødd språk, bruk i Iran fra ca. 600 f.Kr. til ca. 300 f.Kr., eldre stadium av persisk (farsi) ...
  • fordriste

    verb våge ...
  • fornærme

    verb krenke, som fornærmer krenke (noens) rett jf. fornærmet, legemsfornærmelse ...
  • våse

    verb prate vås, prate sludrende, skøyende ...
  • halunk

    substantiv bedrager ...
  • debatt

    substantiv diskusjon i en forsamling ...
  • anføre

    verb være fører for, dirigere nevne, oppføre bokføre, gjengi jf. anførsel ...
  • seksuell

    adjektiv som gjelder kjønnslivet, sterkt erotisk ...
  • landskap

    substantiv naturlig avgrenset landstrekning, egn slik den viser seg for øyet (med bestemte naturforhold, et bestemt helhetspreg e.l.), bilde (maleri, tegning, fotografi) som gjengir lands...
  • regi

    substantiv (kunstnerisk) ledelse av arbeidet med å spille inn en film eller TV-sending eller sette opp en sceneforestilling (f.eks. et teaterstykke, en opera), iscenesettelse, arrangement...
  • skifte

    substantiv det å skifte, skift, det å skifte jf. regjeringsskifte, kjønnsskifte, oppgjør av dødsbo og ekteskapelig felleseie, jf. arveskifte, utveksling, jf. s...
  • sprang

    substantiv det å springe, tilløp til hopp, konkurranseform, idrettsøvelse hvor hopp inngår, sprangridning, plutselig, uventet hopp, overgang (i utvikling, tanke, handli...
  • gulv

    substantiv grunnflate (av bord, fliser, betong e.l.) i et rom, en bygning, et kjøretøy e.l., oppbygd flate utendørs, flate (i naturen) som minner om et gulv fellesbetegnelse...
  • skinn

    substantiv (mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp, (menneske)kropp, (utholdende, standhaftig) person, menneske jf. ham, avfl...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • løs

    adjektiv som ikke (lenger) er bundet, festet (med bånd, lenke e.l.), på frifot som lett kan tas av eller beveges, kunstig som er gått opp i festet, som er løsnet (helt...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt