Det Norske Akademis Ordbok

våse

våse 
verb
MODERAT BOKMÅLvåset, våset, våsing
preteritum
våset
perfektum partisipp
våset
verbalsubstantiv
våsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk hvase 'vrøvle', muligens beslektet med middelnedertysk waschen 'prate, sladre'; jf. bakvaske, vås
BETYDNING OG BRUK
1 
prate vås
; tullsnakke
; vrøvle
; vase
SITATER
  • denne sjofle Mortensgård våsed noget om et brev
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 539)
  • hvad du farer og vaaser med
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 113 1917)
  • [de] vaaset om at fuldbyrde en mission, naar de moret sig efter sin smak
     (Sigrid Undset Jenny 107 1911)
  • hva våser han om, spurte kardinalen
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
UTTRYKK
våse noe i noen
sjelden
 få noen til å tro noe vås
  • du kan våge å våse dritt i han Jakop
     (Magnhild Haalke Allis sønn 119 1935)
2 
prate sludrende, skøyende
SITATER
  • [faren hadde] vaaset og staaket, krammet ungerne indtil sig
     (Sigrid Undset Husfrue 235 1921)
  • i en annen seng ligger Kongen og våser og drøfter mannfolk-alvorlig med sine menn
     (Sigrid Undset Norske helgener 134 1937)
  • de [lå] og vaaset i sin egen forfærdelige pøbeljargon
     (Sigrid Undset Jenny 116 1911)