fornærme
verb
MODERAT BOKMÅLfornærmet, fornærmet, fornærmelse 
preteritum
fornærmet
perfektum partisipp
fornærmet
verbalsubstantiv
fornærmelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårnæ´rmə]
ETYMOLOGI
dansk form fornærme, nydannet ca. 1700 til uttrykk som gå for nær, nærme (sig); jf. prefikset for-; se også fornærmet, fornærmelse
BETYDNING OG BRUK
1
krenke
; såre
; støte
SITATER
-
ikke et eneste ord, som fornærmer mine venner!
-
– Jeg er en verdensmand. Jeg lar mig altsaa ikke fornærme(Lys og Skygge 1908/nr. 1/15 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
-
Welhaven kunne som vanlig ikke holde tungen i tømme, han fornærmet folk både her og der(Anne-Lise Seip Demringstid 125 2007)
-
hvem ville våge å krenke eller fornærme personer [med] velstående og mektige venner?(Hans W. Kristiansen Masker og motstand 228 2008)
1.1
i adjektivisk presens partisipp
fornærmende
som fornærmer
SITAT
-
nærgående og tildels fornærmende spørsmål(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)