Det Norske Akademis Ordbok

halunk

halunk 
substantiv
BØYNINGen; halunken, halunker
UTTALE[halu´ŋk], [halo´ŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Halunke, til tsjekkisk holomek i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 bedrager
; skurk
; slubbert
SITATER
  • hvis jeg fornærmet dem, var jeg ingen æresmann . . . men en hallunk, en forbandet, nedrig, gudsforgaaen slyngel
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 70 1855)
  • vil de have denne hallunk ind i politiken, da viser jeg Gud hjælpe mig tænder
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 99)
  • Zapata, den gamle halunk, vil ingen våge å røre med det ytterste av en negl
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 33)
  • to arbeidsløse ungdommer … vil omsette tyvegodset og dumper i den forbindelse bort i et par fra gatens lette brigade samt en halunk som vil hjelpe dem å finne en heler
     (Aftenposten 19.03.1960/32)
     | om filmen La Notte brava
  • de to halunker av noen ektemenn sitter der ute og aner fred og ingen fare
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 453 1998)
  • som om du skulle være en halunk, eller enda verre – både en slyngel og en tyv som rett og slett hadde til hensikt å stjele den gamle brosjen
     (Ole Robert Sunde Jeg er som en åpen bok 55 2005)