face
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[feis]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
face to face
(fra engelsk face to face 'ansikt til ansikt')
muntlig
ansikt til ansikt
| jf. face (verb)
-
imorgen kommer 155 unge til Oslo for å møte partipolitikerne «face to face»(Aftenposten 24.08.1985/26)