face
verb
BØYNINGfacet, facet, facing 
preteritum
facet
perfektum partisipp
facet
verbalsubstantiv
facing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fei`sə]
ETYMOLOGI
fra engelsk face 'befinne seg med ansiktet vendt mot noe(n)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(våge å) møte
; stille seg overfor
SITATER
-
vi har facet problemene og trekker nå i samme retning(Stavanger Aftenblad 02.07.2003/18)
-
offeret sier det var en god følelse å ha facet ransmannen(Dagbladet 01.11.2008/32)
-
du kan ikke stikke fra broren din resten av livet. Du må bare face ham(Skam Sesong 2, episode 12 2016)