Det Norske Akademis Ordbok

"uten å tenke"

21 treff

  • blindlings

    adverb uten å se, uten å se seg for ...
  • varpeline

    substantiv line brukt under varping av tømmer med varpeflåte ...
  • akvaristikk

    substantiv læren om akvarier, det å drive med akvarier som hobby ...
  • bus

    adverb voldsomt ...
  • brødsaks

    substantiv munn ...
  • umistenksom

    adjektiv ikke mistenksom ...
  • morgendag

    substantiv dagen i morgen, jf. morgen og gårsdag, (nærmeste) fremtid jf. gårsdag ...
  • løsmunnet

    adjektiv som snakker uten å tenke seg om, bløtmunnet ...
  • fusentasteri

    substantiv det å handle overilt, uten å tenke seg om, uoverveid, overilt handling skruppelløs og overdrevent selvsikker oppførsel, uten nødvendig fagkunnskap og ...
  • habilitet

    substantiv det å være habil, dvs. ikke være i en posisjon der man ikke har rett til å avgjøre en sak fordi man selv eller ens nærmeste har personlig interess...
  • fusentast

    substantiv person som handler overilt, uten å tenke seg om, skruppelløs og overdrevent selvsikker person som mangler nødvendig fagkunnskap og profesjonalitet ...
  • oppsnappe

    verb få tak i (ved list eller tilfeldighet), høre i farten ...
  • buse

    verb fare hodekulls ...
  • hue

    substantiv hode, jf. hugæren, hueklede, hulag, hode jf. dustehue, dophue ...
  • glemme

    verb tape minnet om, se bort fra, ikke tenke på, legge (igjen), forsømme, gjøre noe uten å tenke seg om ...
  • søvn

    substantiv fysisk og mental hviletilstand hvor øynene lukkes, (nødvendig) hvile man får ved å sove, evne til å sove regelmessig og naturlig tung, ør f&osla...
  • blind

    adjektiv som ikke kan se, person som ikke kan se, som for en kort tid, ved en bestemt anledning, under særlige forhold har mistet evnen til å se, til å skjelne jf. synshemmet...
  • bare

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) ikke annet (eller andre) enn, utelukkende, på noen mulig måte, bortsett fra at ...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt