Det Norske Akademis Ordbok

oppsnappe

oppsnappe 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 få tak i (ved list eller tilfeldighet)
; snappe opp
SITATER
  • her på mit bryst gemmer jeg opsnappede breve
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 157 1873)
  • overført
     
    opsnappe en del meninger
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 130)
     | gripe dem uten å tenke gjennom dem
  • at skrive til hende vil ikke nytte, da alle brevene naturligvis blir opsnappet [av foreldrene]
     (Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 26 1918)
  • [de] undervistes af kirkesangeren eller sommetider af en tilfældig opsnappet huslærer
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 6)
  • en radiostasjon i kapellet i De Sandvigske Samlinger oppsnapper fartøyposisjoner til havs og formidler dem til tyskerne
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 83 1976)
høre i farten
; oppfange
; snappe opp
SITATER
  • han opsnappede et par gange et hastigt blik hen paa sig
     (Jonas Lie Gaa paa! 158 1882)
  • han hadde opsnappet disse ord: – Han greier nok baade bryderne og gulddyngen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/25 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • han rapporterte at saken syntes løst, men dette ble oppsnappet av Filip av Spania
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 234 1989)