Det Norske Akademis Ordbok

fusentast

fusentast 
substantiv
BØYNINGen; fusentasten, fusentaster
UTTALE[fu:´s(ə)ntast]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til fus og fantast; jf. dansk form fusentast
BETYDNING OG BRUK
person som handler overilt, uten å tenke seg om
SITATER
  • å, det er en fandens historie, er det – og han der er en rasende fusentast
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 175 1879)
  • [jeg er ikke noen] fusentast som ikke vet hvad jeg gjør
     (Tidens Tegn 1931/121/9/1)
  • en ung fusentast [mistet] tålmodigheten i en kø på E-18 og foretok en dumdristig forbikjøring
     (Dag Solstad T. Singer 125 1999)
  • hvem var vel jeg? En blek fusentast som uanmeldt og tungpustet hadde karet seg opp til leiligheten hans i fjerde etasje
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 212 2017)
skruppelløs og overdrevent selvsikker person som mangler nødvendig fagkunnskap og profesjonalitet
SITATER
  • disse, med et overmål af selvfølelse udstyrede fusentaster … holder det for sin pligt at nivellere alt, hva der efter deres mening hindrer den frie udsigt fra Bayreuther-mesterens [dvs. Richard Wagners] højalper
     (Edvard Grieg Artikler og taler 126)
  • han er vel bare en fusentast, men det kunde jo slompe at han var klok
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 190 1931)