Det Norske Akademis Ordbok

"tillate seg"

27 treff

  • vovethet

    substantiv det å være vovet, vovet bemerkning, uttalelse ...
  • underdimensjonere

    verb gi for små dimensjoner ...
  • bandefører

    substantiv fører for bande ...
  • lokalpatriotisme

    substantiv patriotisk følelse for lokalsamfunnet jf. lokalpatriot ...
  • superkjendis

    substantiv svært kjent person jf. a-kjendis ...
  • opptrekkeri

    substantiv det å ta eller det at det tas for høy betaling ...
  • kulturminnevern

    substantiv arbeid for å verne, bevare kulturminner ...
  • juniorfeil

    substantiv enkel feil (som en god seniorutøver ikke bør tillate seg) jf. nybegynnerfeil ...
  • frekkhet

    substantiv det å være frekk, frekk handling eller ytring ...
  • selvsikkerhet

    substantiv det å være selvsikker ...
  • intimitet

    substantiv det å være intim, intim handling, uttalelse ...
  • måtehold

    substantiv det å holde måte, vise moderasjon, ikke gå til ytterlighetene (med hensyn til bruken av noe) ...
  • anstand

    substantiv verdig holdning, fremtreden, (eldre) person(er) som skal passe på at andre (unge personer) oppfører seg passende, på anstand ...
  • overlegen

    adjektiv som overgår (i konkurranse, ved sammenligning e.l.), svært god jf. overgå, viktig og hoven, som uttrykker arroganse, hovenhet nøktern ...
  • nedover

    preposisjon og adverb i retning ned (henover), i retning sørover, dårligere jf. nedoverbakke ...
  • tillate

    verb gi lov, frihet eller adgang til, la skje, gi anledning til, mulighet for ...
  • anledning

    substantiv (ytre) vilkår som gjør noe mulig eller passende, tidspunkt, ramme som er gunstig for utførelsen av noe jf. foranledning ...
  • gløtt

    substantiv liten åpning, rift (f.eks. i skyene), åpning som man kan kikke igjennom flyktig blikk ...
  • nekte

    verb si nei til, benekte, som uttrykker et negativt forhold, en nektelse, fornekte ...
  • tøye

    verb dra, hale i (noe elastisk) og dermed gjøre lengre, strekke (kropp, kroppsdel e.l.) ut i full lengde for å nå eller se noe, under arbeid, kroppsøvelse e.l., s...
  • grense

    substantiv (markert, oppmerket) linje som skiller et (land)område (en jordeiendom, et administrativt distrikt, et land e.l.) fra et tilstøtende område, (land)område, s...
  • dom

    substantiv (en dommers, en domstols) avsluttende avgjørelse i en rettssak, domstol, (ikke-rettslig) avgjørelse (av tvistepunkt e.l.), (ikke-rettslig) bestemmelse om straff (for en ...
  • frihet

    substantiv det å være fri borger (med fulle sosiale og politiske rettigheter), det å være nasjonalt fri, nasjonalt selvstendig, det å være demokratisk, ha fri...
  • tro

    verb feste lit til, fortelle, meddele (noe til noen under forutsetning av at det blir holdt hemmelig) (uten å ha objektiv visshet) være overbevist om sannheten, riktigheten av ...
  • vente

    verb regne med som noe som vil inntreffe eller bli en til del, gjøre seg (sikker) forhåpning om, regne med (noe) som en selvfølge, som noe man har krav på, v&aeli...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt