Det Norske Akademis Ordbok

ironi

ironi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ironien, ironier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ironien
ubestemt form flertall
ironier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ironi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra mellomfransk ironie, yronie, av latin ironia 'ironi', fra gresk eironeia 'forstillelse, fingert uvitenhet', av eiron 'hykler'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom (f.eks. ved tonefall, ansiktsuttrykk e.l.) eller fremgår av situasjonen og sammenhengen
 | jf. selvironi
SITATER
  • [Svanhild sier] med let ironi
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 58 1873)
     | i sceneanvisning
  • med verve og harmløs ironi berettet fru Braach om det store damemøte
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 9 1923)
  • bestandig lar jeg meg stanse av ironien i alle ting
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 48 1949)
  • spar på ironien, Annastasia, den ligger ikke for deg
     (Arthur Omre Frydenlund 70 1965)
  • han omgav seg med en skanse av stundom bitter ironi
     (Arvid Brodersen Fra et nomadeliv 24 1982)
  • hørte jeg en anelse ironi i stemmen?
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 162 1997)
  • broen fra munterhet til alvor er det åndelige tvisynet som kalles ironi
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 54 2006)
  • selv den mest optimistiske idealist kan bli desillusjonert når historiens ironi blir så drøy
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • ironi betyr jo, kort sagt, å overdrive noe som er negativt, sånn at det blir så positivt at det blir negativt
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 18 2009)
  • en viss munter ironi mellom skåltalene
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 248 2014)
  • sarkasmen er ironiens slemme søster
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 169 2024)
UTTRYKK
blodig ironi
svært sterk ironi
 | jf. blodig
skjebnens ironi
uventet tilfelle, hendelse som synes å ha hendt for å holde en for narr
; paradoksalt, pussig forhold
  • er det skjæbnens ironi som har bragt dig til at søge dit hjertes ideal i en balsal!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 43)
  • ved en skjebnens ironi ble det altså Ingvild som skulle dømme i den alvorlige saken mot sin egen sønn
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
sokratisk ironi
filosofi
 det at man later som om man selv er uvitende og motparten har rett, for å avsløre den andres svake posisjon
 | jf. sokratisk
romantisk ironi
litteraturvitenskap
 en forfatterholdning som tillater seg å skape en illusjon og deretter bryte den bevisst
  • [at dikteren minner leseren om at eventyret er et eventyr] kaller vi gjerne «romantisk ironi»
     (Jostein Gaarder Sofies verden 334 1991)
2 
litterært
 ironisk ytring eller handling
SITATER
  • alltid hadde hun overskudd til en liten ironi når hun kjente seg lengst nede
     (Aksel Sandemose Reisen til Kjørkelvik 169 1969)
  • uten de vanlige ironiene satte han seg på sengen og begynte å fortelle om Janke van der Steen
     (Odd Eidem Pieter og jeg 48 1979)
  • [Karen Blixens betraktninger] kan få en nålevende forfatter som Ngugi wa Thiong’o … til å rive av seg bitende ironier når han siterer fra hennes skrifter
     (Per Petterson Månen over Porten 36 2004)