Det Norske Akademis Ordbok

ironi

ironi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ironien, ironier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ironien
ubestemt form flertall
ironier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ironi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra mellomfransk ironie, yronie, av latin ironia 'ironi', fra gresk eironeia 'forstillelse, fingert uvitenhet', av eiron 'hykler'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom (f.eks. ved tonefall, ansiktsuttrykk e.l.) eller fremgår av situasjonen og sammenhengen
 | jf. selvironi
SITATER
  • [Svanhild sier] med let ironi
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 58 1873)
     | i sceneanvisning
  • med verve og harmløs ironi berettet fru Braach om det store damemøte
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 9 1923)
  • bestandig lar jeg meg stanse av ironien i alle ting
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 48 1949)
  • hørte jeg en anelse ironi i stemmen?
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • broen fra munterhet til alvor er det åndelige tvisynet som kalles ironi
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 54 2006)
  • selv den mest optimistiske idealist kan bli desillusjonert når historiens ironi blir så drøy
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • ironi betyr jo, kort sagt, å overdrive noe som er negativt, sånn at det blir så positivt at det blir negativt
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 18 2009)
  • sarkasmen er ironiens slemme søster
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 169 2024)
UTTRYKK
blodig ironi
svært sterk ironi
 | jf. blodig
skjebnens ironi
uventet tilfelle, hendelse som synes å ha hendt for å holde en for narr
; paradoksalt, pussig forhold
  • er det skjæbnens ironi som har bragt dig til at søge dit hjertes ideal i en balsal!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 43)
  • ved en skjebnens ironi ble det altså Ingvild som skulle dømme i den alvorlige saken mot sin egen sønn
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
sokratisk ironi
filosofi
 det at man later som om man selv er uvitende og motparten har rett, for å avsløre den andres svake posisjon
 | jf. sokratisk
romantisk ironi
litteraturvitenskap
 en forfatterholdning som tillater seg å skape en illusjon og deretter bryte den bevisst
  • [at dikteren minner leseren om at eventyret er et eventyr] kaller vi gjerne «romantisk ironi»
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
litterært
 ironisk ytring eller handling
SITAT
  • [Karen Blixens betraktninger] kan få en nålevende forfatter som Ngugi wa Thiong’o … til å rive av seg bitende ironier når han siterer fra hennes skrifter
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)