Det Norske Akademis Ordbok

vanskjebne

vanskjebne 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av skjebne
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ulykkelig, uheldig skjebne
; ulykke
SITATER
  • han ræddes over sin egen vanskjæbne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 81)
  • der skulde hage vanlykke og vanskjæbne ved Haddings færd til Blaaland
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 47 1892)
  • en vanskjæbne synes at hvile over denne båd
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 123 1897)
  • hun skjønte at denne vanskjæbne faldt endda meget tungere paa ham
     (Sigrid Undset Husfrue 375 1921)
  • det vilde ikke være til at holde ud at blive gammel, hvis man ikke delte denne vanskjæbne med sine jevnaldrende
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 263)
  • Verrocchios vanskjebne i kunsthistorien
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 24 1949)
  • i sta uskyld gikk han rundt og demonstrerte sin vanskjebne
     (Johan Borgen Lillelord 253 1955)
  • Lode har gransket den vanskjebne som rammet faren og hans medsammensvorne [i tysk krigsfangenskap]
     (Aftenposten 22.12.2012/Kultur/13)
  • hun hørte om sin brors vanskjebne
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 42 1989)