Det Norske Akademis Ordbok

skiløperen

22 treff

  • skiskøyting

    substantiv langrennsteknikk hvor skiløperen bruker skøytetak jf. friteknikk ...
  • kvalifiseringsrenn

    substantiv renn hvor de beste deltagerne kvalifiserer seg til deltagelse i et større, viktigere renn eller en bestemt turnering ...
  • svipptursekk

    substantiv ryggsekk av liten, lett type (brukt på svipptur) ...
  • forretningsdame

    substantiv forretningskvinne ...
  • diskvalifikasjon

    substantiv det å diskvalifisere(s) ...
  • speke

    verb fryse ...
  • suksessfull

    adjektiv som har (oppnådd) suksess ...
  • øretelefon

    substantiv høretelefon, hodetelefon ...
  • vinnerspor

    substantiv spor, posisjon i banen som regnes for gunstig med tanke på å vinne løpet, spor som fører til seier ...
  • tellekant

    substantiv del av et klesplagg som er synlig (og lett tellbart) når flere plagg ligger brettet og stablet, tellbar enhet i system for registrering av antall jf. tellekantsystem ...
  • avbalansert

    adjektiv som har de ulike elementer balansert slik at det fremstår et harmonisk hele, mentalt stødigstødig jf. likevektig ...
  • kollapse

    verb besvime, miste bevisstheten (især som resultat av utmattelse), styrte sammen, bryte sammen ...
  • ekvilibrere

    verb bringe i likevekt, ekvilibrium (kjemisk ved at motsatte prosesser utligner hverandre), utføre balansekunst, ekvilibrisme, ekvilibristikk, opptre virtuost, ekvilibristisk ...
  • konkurrent

    substantiv en som man konkurrerer med (i en konkurranse, på et marked e.l.) ...
  • synopsis

    substantiv bok med de tre første evangelier trykt i kolonner slik at parallelle avsnitt står overfor hverandre, oversikt, skisse (f.eks. over handlingsgang og dialog) i et verk, ma...
  • plog

    substantiv jordbearbeidingsredskap som skjærer og vender jorden, jf. ard, drillplog, hyppeplog, svingplog, vekselplog, kileformet redskap til å skyve til side snø e.l. medsn&...
  • hopp

    substantiv det å hoppe (især en enkelt gang), fall, nedfart gjennom luften i fallskjerm eller med strikk, brå bevegelse opp i luften og ned igjen (som følge av kraftp&ar...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • stygg

    adjektiv sky, jf. folkestygg og mannstygg, farlig og skremmende, slem, (fare)truende, (til overmål) vågsom, uvøren, som tar seg (svært) dårlig ut, som virker e...
  • ferdig

    adjektiv som har avsluttet forberedelsene og kan ta fatt, som har avsluttet en handling, et gjøremål e.l., som ikke lenger kan utrette noe og må gi opp jf. -ferdig, klar, so...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt