Det Norske Akademis Ordbok

konkurrent

konkurrent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konkurrenten, konkurrenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkurrenten
ubestemt form flertall
konkurrenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkure´nt], [koŋkure´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk concurrent; jf. tysk Konkurrent; fra latin concurrens (genitiv concurrentis), presens partisipp av concurrere 'løpe sammen', se konkurrere
BETYDNING OG BRUK
en som man konkurrerer med (i en konkurranse, på et marked e.l.)
SITATER
  • [Knut Johannesen] utklasset sine norske konkurrenter under NM
     (Dag Solstad Roman 1987 97 1987)
  • med tre dampskip i Nordsjøen er han allerede i ferd med å ta innersvingen på sine konkurrenter
     (Dag Solstad Medaljens forside 183 1990)
  • jeg skjønte at jeg sto overfor en konkurrent i kampen om bartenderens oppmerksomhet
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 123 2010)