konkurrent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konkurrenten, konkurrenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkurrenten
ubestemt form flertall
konkurrenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkure´nt], [koŋkure´nt]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk concurrent; jf. tysk Konkurrent; fra latin concurrens (genitiv concurrentis), presens partisipp av concurrere 'løpe sammen', se konkurrere
BETYDNING OG BRUK
en som man konkurrerer med (i en konkurranse, på et marked
e.l.)
SITATER
-
[Knut Johannesen] utklasset sine norske konkurrenter under NM
-
med tre dampskip i Nordsjøen er han allerede i ferd med å ta innersvingen på sine konkurrenter
-
jeg skjønte at jeg sto overfor en konkurrent i kampen om bartenderens oppmerksomhet(Thomas Lundbo Synkere og svevere 123 2010)