Det Norske Akademis Ordbok

avbalansert

avbalansert 
adjektiv
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av avbalansere; jf. balansert
BETYDNING OG BRUK
1 
som har de ulike elementer balansert slik at det fremstår et harmonisk hele
SITATER
  • [vinen har] avbalansert smak med innslag av solbær, brent tre, urter og krydder
     (Adresseavisen 16.09.2000/15)
  • en perfekt avbalansert makeup
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • livfulle farger og vel avbalanserte lys- og skyggevirkninger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • hennes pregløse og avbalanserte skjønnhet
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
2 
om person
 mentalt stødig
; sindig
 | jf. likevektig
EKSEMPEL
  • være rolig og avbalansert
SITATER
  • majoren var … en vel avbalancert verdensmand
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 19 1914)
     | jf. stoisk
  • den ellers så avbalanserte [skiløperen Therese] Johaug hevet stemmen litt
     (dagbladet.no 22.02.2019)
2.1 
om væremåte, egenskap
 stødig
SITATER
  • en jevn, avbalansert haardhet uten grusomhet
     (A-magasinet 29.09.1927/1 Øvre Richter Frich)
  • mine unge studenter ga et avbalansert inntrykk
     (Dag Solstad Roman 1987 331 1987)