plog - Det Norske Akademis ordbok

plog

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; plogen, ploger

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

plogen

ubestemt form flertall

ploger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[plo:g]

ETYMOLOGI

av norrønt plógr, av uviss opprinnelse

BETYDNING OG BRUK

jordbearbeidingsredskap som skjærer og vender jorden

| jf. ard, drillplog, hyppeplog, svingplog, vekselplog

EKSEMPLER

SITATER

du [norske bonde] skal lære at føre din ploug med stolthed; du skal gaae som oplyst fri mand bag den

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 8)
bonde bag om plogen og sjømand i sin baad

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 190)
sønnen har jo skrevet om åkrene i Amerika, … der de har ploger med flere hester foran og ikke må grave åker for hånd

(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
de svarte furene etter plogen

(Atle Næss Østre linje LBK 1994)
Messias skulle jo være fredsfyrsten som omgjorde sverdet til plog

(Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 130–131 1986)
hun slenger på seg varmedressen og monterer plogen på traktoren

(Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
traktorene drar plogen etter seg så en vinge av jord velter opp

(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 108 2010)