Det Norske Akademis Ordbok

"relasjon til"

27 treff

  • tidsform

    substantiv verbal bøyningsform som angir en handling i relasjon til tiden (nåtid, fortid, fremtid) jf. tempus ...
  • relasjon

    substantiv forhold, innberetning ...
  • setningsadverbial

    substantiv adverbial som har relasjon til, modifiserer hele setningsinnholdet og uttrykker tekstsammenheng, talerholdning, sannhetsverdi eller fokus ...
  • verbtid

    substantiv verbal bøyningsform som angir en handling i relasjon til tiden (nåtid, fortid, fremtid) ...
  • naturmiljø

    substantiv natur(en) betraktet eller vurdert som miljø, fysiske livsvilkår ...
  • korrelatert

    adjektiv som står i (en viss) relasjon til (noe, hverandre) ...
  • dobbeltløp

    substantiv to løp ved siden av hverandre på gevær (eller annet håndskytevåpen), jf. dobbeltløpet, to løp for trafikk, det å holde skjult for ...
  • relativere

    verb se (noe) i relasjon til noe annet jf. relativisere ...
  • bonusbesteforelder

    substantiv person som ikke er ens biologiske besteforelder, men som står i en slik relasjon til en gjennom nytt ekteskap/samboerskap jf. bonusbestefar, bonusbestemor og bonusbarnebarn ...
  • parasosial

    adjektiv som ikke er gjensidig, men som oppleves ekte og preget av nærhet for den ene parten ...
  • bonusbarnebarn

    substantiv barn som ikke er ens biologiske barnebarn, men som står i en tilsvarende relasjon til en gjennom nytt ekteskap/samboerskap jf. bonusbesteforelder ...
  • brevvenn

    substantiv en man brevveksler med privat (men ikke omgås) ...
  • regelsett

    substantiv gruppe av regler som hører sammen ...
  • bonde

    verb knytte bånd med ...
  • voksenperson

    substantiv voksen person, voksen, især i relasjon til barn ...
  • anekdotisk

    adjektiv som har preg av anekdote(r), basert på én eller noen episoder eller historier, uten tallunderlag eller forankring i vitenskapelig metode ...
  • engasjert

    adjektiv interessert ...
  • synapse

    substantiv berøringssted for to nervecellers utløpere ...
  • relatere

    verb sette i relasjon (til), i forbindelse (med) ...
  • uanfektet

    adjektiv som det ikke rettes angrep eller gjøres innsigelse mot, uforstyrret, upåvirket (av innvending, forstyrrelse), uberørt ...
  • imperativ

    substantiv regel eller norm (for menneskelig handlemåte) som er allmenngyldig eller som har preg av bud, påbud ...
  • kontrast

    substantiv det at to størrelser fremstår som motsatte eller markant forskjellige, eller en av disse to størrelsene i relasjon til den andre, forskjell mellom farger eller ly...
  • avbryte

    verb bryte av, brutt, brukket løs, som er gjort kortere ved at en del er brutt, brukket av bringe (relasjon) til stans, forårsake midlertidig opphold eller utgjøre hin...
  • larm

    substantiv alarm, tummel, oppstyr (voldsom, påtrengende) støy (ofte frembrakt av mennesker) ...
  • altså

    adverb følgelig, som før nevnt, ...
  • forbindelse

    substantiv det å være forbundet, vei, bane, passasje, ledning e.l. som forbinder noe med noe annet, rute, stoff sammensatt av to eller flere grunnstoffer forståelse, fellesskap...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt