Det Norske Akademis Ordbok

voksenperson

voksenperson 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
voksen person, voksen, især i relasjon til barn
SITATER
  • i tillegg til å være lærer i tradisjonell forstand blir læreren også viktig som voksenperson
     (Norsk skoleblad 1982/nr. 6/23)
  • en tredje voksenperson i Breivika som fikk stor betydning for Serine Regine, var den elskede «farmor på loftet»
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 30 1997)
  • de voksne må like å være sammen med barn og kunne være tydelige voksenpersoner som kan sette grenser
     (Bæringen 2007/nr. 10/20)
     | i annonse etter støttekontakter
  • jeg [føler] meg som en liten drittjente som ser opp på en diger voksenperson
     (Helene Uri Stillheten etterpå 111 2019)