kontrast
substantiv
UTTALE[kåntra´st], [kontra´st]
ETYMOLOGI
via fransk contraste, fra italiensk contrasto,
verbalsubstantiv til contrastare, av latin contra; se kontra og stare 'stå'
BETYDNING OG BRUK
1
det at to størrelser fremstår som motsatte eller markant
forskjellige, eller en av disse to størrelsene i relasjon til den
andre
; motsetning
EKSEMPLER
-
det ene står i kontrast til det andre
-
de to er (rene) kontraster
-
kontrasten kunne ikke ha vært større
SITATER
-
dronningen er en skjærende kontrast til sin gemal
-
mørke, bare knauser [stakk] frem gjennem sneen og dannede en skarp kontrast mod dennes drivhvide farve
-
[omgivelsene] dannet en merkelig kontrast til hans lerreters nifse skildring fra den russiske revolusjon(Dagbladet 1931/102/9/4)
-
den gamle uthaleren av en skipper likte seg ikke i himmelen fordi det ikke fantes kontraster der. Det var bare salmesang, bare patriark-jubiléer, bare hvite kjortler, bare harpemusikk
-
topografi og vegetasjon er meget skiftende og rik på kontraster(Norges offentlige utredninger 1986:13/69)
-
de fyndige bevegelsene hennes under kraftig lampelys [innendørs] i sterk kontrast til snøfnuggenes myke, drivende, svaiende fall mellom husene
-
kontrasten mellom det urbane og det landlige(Sven Kærup Bjørneboe Skjærgårdsmesse 45 2001)
-
[Circus Maximus skulle] innhegnes av svære tribuneanlegg med blå plastseter som grell kontrast til ruinene(Simen Ekern Roma LBK 2011)
2
forskjell mellom farger eller lysstyrker i et bilde
EKSEMPEL
-
justere lysstyrke og kontrast i et fotografi
SITAT
-
kikkerten gir spesielt høy kontrast og klart bilde i tussmørke(Jakt & Fiske 2000/nr. 7/60)