synapse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synapsen, synapser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synapsen
ubestemt form flertall
synapser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syna`psə]
ETYMOLOGI
fra gresk synapsis 'sammenbinding, forening', sammensatt
av syn-; se syn-; og en avledning av aptein 'binde', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
anatomi
berøringssted for to nervecellers utløpere
SITATER
-
man mener at synapsenes terskelverdi og den synaptiske forsinkelse står i den nærmeste relasjon til hukommelsen(Aftenposten 1952/309/2/7)
-
synapser som forlengst hadde tatt inn skiltet og stengt for natta begynte å knake motvillig
-
forsterking og etablering av synapser er det samme som læring på mikroskopisk nivå. Jo mer synapsen brukes, dess mer potent og reaktiv blir den(Marte Roa Syvertsen Menneskehjernen 89 2021)