relativere
verb
BØYNINGrelativert, relativerte, relativering 
preteritum
relativert
perfektum partisipp
relativerte
verbalsubstantiv
relativering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[relative:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av relativ
BETYDNING OG BRUK
se (noe) i relasjon til noe annet
| jf. relativisere
SITATER
-
Einstein relativerte begrepene om rom og tid, energi og masse
-
han trengte å få relativert sin forferdelige opplevelse, synet av et ungt menneske liggende livløs på en villaterrasse