Det Norske Akademis Ordbok

"reise ut"

24 treff

  • utreis

    substantiv det å reise ut ...
  • utreisetillatelse

    substantiv tillatelse til å reise ut av landet ...
  • utlengsel

    substantiv lengsel etter å reise ut, til utlandet ...
  • utreisetrang

    substantiv trang til å reise ut, foreta utreise ...
  • kameldriver

    substantiv person som fører eller styrer kameler (f.eks. i en karavane) jf. eseldriver, kvegdriver ...
  • utve

    substantiv lengsel etter å reise ut ...
  • partifelle

    substantiv person som tilhører samme politiske parti som en selv ...
  • motivert

    adjektiv interessert i ...
  • utreise

    substantiv reise ut fra et sted (især et land) til forskjell fra innreise ...
  • fremmedkriger

    substantiv person som kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget, uten nødvendigvis å være vervet i dette landets væpnede styrker ...
  • sinnsforvirret

    adjektiv som har mistet kontrollen over seg selv, som vitner om utilregnelighet og tapt selvkontroll ...
  • ekspertise

    substantiv ekspertuttalelse, erfaring, kunnskap i et bestemt fag eller emne, person(er), institusjon(er), organ(er) som representerer erfaring eller sakkunnskap på et område ...
  • reis

    substantiv ferd jf. førstereisgutt, langreis, sjøreis, vendereis ...
  • utfart

    substantiv tur, reise ut, utreise utreise (mest fra by), særlig med kommunikasjonsmiddel (bane, bil, båt) oftest på fridag eller i ferien, jf. utfartsdag, utfartshelg, vei ut ...
  • utdra

    verb dra, trekke ut, dra, trekke (slutning, kunnskap e.l.) ut, dra, spenne eller strekke (noe) ut, dra, reise ut ...
  • vanvidd

    substantiv sinnstilstand, tanke eller handling som skyldes mangel på fornuft, ansvarlighet e.l., sinnstilstand, tanke eller handling som er preget av mangel på selvkontroll og fornu...
  • utvise

    verb gi ordre til (noen) om å fjerne seg (fra skole, oppholdssted e.l.), (ved forordning, dom) gi (utlending) ordre om å reise (ut av landet) jf. bortvise, peke ut, anvise (til...
  • reise

    substantiv det å reise, dra (av sted, bort), bare i sammensetningene avreise, bortreise, det å reise fra et sted til et annet, jf. togreise, rundreise, forretningsreise, studiereis...
  • reise

    verb bryte opp (og forlate et sted, begynne en reise), forlate sitt tilholdssted (for lengre tid), forlate, fratre sin tjeneste, fare, sette (fort, plutselig) av sted (og bli borte), g&ari...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • svinge

    verb bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger), gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.), dreie (noe) om en (fast) akse, slenge (...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt