Det Norske Akademis Ordbok

ekspertise

ekspertise 
substantiv
BØYNINGen; ekspertisen, ekspertiser
UTTALE[ekspærti:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk expertise 'sakkyndig undersøkelse'; se ekspert
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, foreldet
 ekspertuttalelse
2 
erfaring, kunnskap i et bestemt fag eller emne
; ekspertkunnskap
; kompetanse
EKSEMPEL
  • ha, opparbeide, mangle ekspertise
SITAT
  • han skal reise ut til sommeren og berike et eller annet U-land med sin tekniske ekspertise
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 107 1975)
3 
person(er), institusjon(er), organ(er) som representerer erfaring eller sakkunnskap på et område
EKSEMPEL
  • rådspørre ekspertisen
SITATER
  • [komiteen] er bemannet [med] en permanent og fremragende ekspertise som har stor autoritet
     (Norge og EEC 236 1971)
  • fra ekspertisen utgår innflytelse i kraft av at den er ekspertise
     (Brynjulv Bleken Norskfilologene og sprogspørsmålet 5 1970)