Det Norske Akademis Ordbok

klokke

Likt stavede oppslagsord
klokke 
substantiv
BØYNINGen; klokken / klokka, klokker
UTTALE[klå`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klokka; jf. middelalderlatin clocca, middelnedertysk klocke; muligens fra keltisk; trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
(hengende) hvelvet, hul, kuppelformet metallgjenstand som klinger når den slås på (med hammer eller kolv), brukt f.eks. til å innkalle til gudstjeneste eller for å påkalle oppmerksomhet
EKSEMPLER
  • klokkene i kirketårnet
  • støpe klokker
  • ringe med klokkene
  • klokkene kimer, klemter
SITATER
  • alle klokker i Nidaros ringer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 220 1872)
  • da ved jeg, i dalen klokkerne gaar, da ringer fra taarnet det sammen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 61)
     | jf.
  • Aslaksen (ringer med klokken): «Herr doktor Stockmann har ordet!»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 148 1882)
  • klokken kimte … ivrig i taarnet paa Maasvær kirke
     (Bernt Lie Mot Overmagt 123 1907)
  • skal dokker ha klokke til at ringe med paa det nye laavetaket
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 182 1917)
  • en klokke synger i luften lenge etter at kolven har berørt den for siste gang
     (Tor Ulven Avløsning 30 1993)
  • hun kunne høre klokkene i San Francesco-kirken
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
UTTRYKK
klokkene ringer
overført
 noe avgjørende er i ferd med å skje
  • klokkene ringer for norsk økonomi
  • jf.
     
    Tsipras ber EU-presidenten lese Ernest Hemingways «Klokkene ringer for deg», hvor tittelen er hentet fra den engelske barokkpoetens John Donnes dikt «For Whom the Bell Tolls»
     (Klassekampen 29.06.2015/14)
1.1 
sjelden
 bjelle
SITATER
mekanisk eller elektrisk ringeapparat (opprinnelig i form av en liten klokke)
SITATER
  • der var ingen klokke paa porten, saa jeg kom ikke ind
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 253)
  • jeg bli’r ved at ringe og kime på klokken, til der kommer nogen og lukker op
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 222 1896)
  • i samme øyeblikk ringte klokken ut til store fri
     (Truls Horvei Blå strenger 23 1994)
  • Sina har ringt to ganger på klokken i muren og døren har blitt åpnet elektronisk
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
overført
 klokkeformet gjenstand
SITAT
  • poetisk
     
    de blomstrende havetrærne står under himmelens klokke som kalkklippehvite fjell
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 93)
3.1 
(hvelvet, kuppelformet) beholder som det kan pumpes luft (eller gass) inn i
SITATER
  • om han pumper aldrig saa længe, faar han ikke klokken tom [for luft]
     (Morgenbladet 1929/190/2/2)
  • avveiede mengder fosfor er anbrakt i en flaske som står i kvikksølv under en klokke
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 50 1956)
  • klokken fylles med en komprimert helioxblanding. «Have a seal» ropes det i klokken. Så er klokken tett
     (A-magasinet 09.08.2013/11)
     | dykkerklokken
3.2 
(hvelvet) deksel til å sette over matvarer for å beskytte dem
EKSEMPLER
  • et kakefat med klokke
  • sett klokken over osten
3.3 
del av drikkeglass over stetten
SITATER
  • den klassiske tyske rhinskvinsglassformen med kuleformet klokke og sylindrisk fot
     (Ada Buch Polak Gammelt norsk glass 18 1953)
  • glassene er fine med den eggformete klokken og de spinkle stettene
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 55 1977)
3.4 
utbuet (knekort) skjørt
 | jf. ullklokke
3.5 
hvelvet, rund damehatt
SITAT
  • hun hadde sin gamle kaape paa og den miserable grønne klokke
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 131 1923)
3.6 
zoologi
 hvelvet skive som danner legemet hos de fleste maneter
3.7 
botanikk
 hvelvet, åpen og (forholdsvis) vid blomsterkrone med sammenvokste blomsterblad
EKSEMPEL
  • liljekonvallens klokker
3.7.1 
plante med blomster av slik form
 | jf. snøklokke
3.7.2 
slekt i klokkefamilien av planter med klokkeformede, femtallige blomster
 | vitenskapelig navn Campanula
3.7.3 
plante i slekten klokke
SITAT
apparat, instrument som viser tid
; ur
EKSEMPLER
  • digitale, analoge klokker
  • klokken tikker
  • klokken slo to
  • stille klokken
  • kunne, lære klokken
  • kjøpe seg ny klokke
  • klokken på mobiltelefonen viser 19:00
SITATER
  • huult lyder klokkens slag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 11)
  • klokka paa væggen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 37 1919)
  • «Jeg har tiden for mig,» sa’e gutten, han stelte paa fa’erens klokke
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 11)
  • målet skulle helt avgjort vært annulert for offside, men dommeren var i ferd med å se på sin klokke om tiden var omme
     (Smaalenenes Amtstidende 15.06.1964/4)
  • et glass champagne da klokken slo tolv [nyttårsaften]
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 32 1997)
  • han så på klokken og gjespet
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)
  • klokken på telefondisplayet viser at det er lunsjtid
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • vest med klokkekjede og klokke
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • jf.
     
    [fem jentene] fletter fingrene i hverandre og synger lavt «Bro bro brille, klokken ringer elleve»
     (Bergens Tidende 15.06.2013/4)
UTTRYKK
(gå) som en klokke
(gå) jevnt og pålitelig
; (fungere) regelmessig
  • deres båt, en gavl, gikk som en klokke
     (Tone Ringen Skyggen av en gjest i min hage LBK 1985)
  • magen fungerte som en klokke, slik den gjorde hjemme
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
stille/skru klokken/klokka tilbake
også overført
 reversere en utvikling
; skru utviklingen tilbake
  • de øvrige partiene ser i ham representanten for de kretser som ønsker å skru klokken tilbake
     (Verdens Gang 26.06.1945/5)
  • jeg vil på det bestemteste avvise påstanden om at jeg skulle være villig til å stille klokken tilbake
     (Aftenposten 28.09.1985/25)
med klokken/klokka
i samme retning som klokkens visere beveger seg
  • «Utmerket,» sier jeg og samler inn menyene, med klokken
     (Matias Faldbakken The Hills 81 2017)
mot klokken/klokka
i motsatt retning av det klokkens visere beveger seg i
  • hvis det oppstår en ulyd, skru justeringsskruen med klokken for å bevege giret mot lavgir, og mot klokken for å bevege det mot høygir
     (Erik Green Sykkelboken 63 1980)
vite/merke hva klokken er slagen
1 
vite, merke hvilken tid på døgnet det er
2 
overført
 vite, merke hvordan stillingen, forholdene egentlig er, hva man kan vente seg
klokken/klokka er bare for skreddere og skomakere
nå sjelden
 vi trenger ikke ta det så nøye med tiden, slik som folk som har et yrke å passe
biologisk klokke
i bestemt form entall
 
klokken, klokka
 tid, tidspunkt (som et ur viser)
EKSEMPLER
  • klokken er tre
  • hva er klokken?
  • hvor mye, hvor mange er klokken?
  • klokken nærmer seg midnatt
SITATER
  • klokken er et kvarter over [den fastsatte tid], – og så vil jeg da begynde
     (Henrik Ibsen En folkefiende 139 1882)
  • nu er klokken mange
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 114)
  • jeg dyttet litt borti musen for å stanse skjermspareren og se hvor mye klokken var
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 196 2009)
  • jeg sjekker klokken på mobilen
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 189 2018)
UTTRYKK
glemme klokken/klokka
glemme å tenke på, følge med på tiden, hva klokken er
; glemme tiden
  • en gang var hun så ivrig med i en gjettekonkurranse at hun glemte klokken
     (Camilla Carlson Du er likevel min 92 1960)
klokken/klokka tikker
tiden går og det haster med noe bestemt
  • nå har vi snart spansk. Klokka tikker, og du har ikke gjort leksa!
     (Skam Sesong 2, episode 2 2016)
kamp mot klokken/klokka
brukt for å uttrykke at noe haster
  • arbeidet med å rydde miner er en konstant kamp mot klokken for å komme først: før et nysgjerrig barn plukker opp en udetonert klasebombe eller før noen tar et fatalt feilsteg og tråkker på en landmine, skjult i ruiner, på jorder eller på lekeplasser
     (Adresseavisen 02.08.2023/28–29)
passe klokken/klokka
se passe
5.1 
brukt foran tallangivelse
 | i skrift ofte forkortet til kl.
SITATER
  • mellem klokken syv og ti om aftenen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 108)
  • der kommer ingen til mig før klokken syv-halv otte
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 104 1890)
  • den 23. juli kl. 12 middag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 251)
  • klokken halv fem næste morgen lød vækkersignalet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
  • klokka halv åtte ringte han
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • tredje februar: Kl. 10.00: Møte med sykehusstyret. Tolvte februar: Kl. 12.00: Lunsj med Randi
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)