Det Norske Akademis Ordbok

blåklokke

blåklokke 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 flerårig plante i klokkefamilien med smale blad og blå klokkeformede blomster
 | vitenskapelig navn Campanula rotundifolia
SITATER
  • skjøre, sammenfiltrete blåklokker
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 126 1988)
  • hun [går] innover på heden, der blåklokkene blomstrer i sydhellingene
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • kjøkkenet på Ås var … fylt av små buketter med blåklokker, prestekraver, gaffel-kniv-og-skje og gule smørblomster
     (Margaret Skjelbred Vildresinn 21 1998)
  • det en sommer skal være: full av rødkløver og prestekrage, blåklokke og Maria gullsko
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 78 2024)
2 
slang
 blått øye
 | jf. blåveis
SITAT
  • [jeg] ser Freddy 1 med hoven nese og to fryktelige blåklokker
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 169 2009)