Det Norske Akademis Ordbok

kirkeklokke

kirkeklokke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
en kirkes klokke som det ringes med før (og ved) kirkelige handlinger
 | jf. klokketårn
EKSEMPEL
  • kirkeklokkene slår hver søndagsmorgen
SITATER
  • kirkeklokker, som ringer til højmesse
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 1 1883)
  • kirkeklokkerne skal ringe over landet ud: Nu rider Olaf Liljekrans hjem med sin brud
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 174)
  • gullklang er verdens skjønneste klang; minst en kirkeklokke i landet skulde være av gull
     (Erling Winsnes Strandhugg 28 1928)
  • kirker/kapell og andre kirkelige bygg eller rom hvor det regelmessig holdes gudstjeneste og utføres kirkelige handlinger, skal ha en eller flere kirkeklokker
     (kirken.no 22.09.2015)
  • det ble kimet med kirkeklokkene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • han sitter helt rolig på bakerste benk og lytter til kirkeklokkene
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • en formiddag ringte kirkeklokkene. Vi ble minnet om at det var søndag
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)