Det Norske Akademis Ordbok

ur

Likt stavede oppslagsord
ur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uren / ura, urer
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uren / ura
ubestemt form flertall
urer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt urð
BETYDNING OG BRUK
haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller ras)
; (stor) steinrøys
EKSEMPEL
  • det er tungt å gå i ur
SITATER
  • urens styrtning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • en steen, der kneiser frit i den steile ur
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 179)
  • vort hus er ingen trivsel ved; det ligger midt i urd og skred
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 83)
  • igennem det stup drog en vandrik elv tungt henover sten og urd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 335)
  • [bekken] stuper sig frem over heier og urder
     (Nils Collett Vogt Musik og Vaar 70 1896)
  • de tok ret op i uren, saa sten raset dundrende utfor
     (Sigrid Undset Kransen 22 1920)
  • de steg i ur lange stykker
     (Sigrid Undset Kransen 13 1920)
  • farmoren kløv ur og fjeld og ropte efter hende
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 13 1915)
  • hun fandt [sauene] i en klump oppe under ura
     (Peter Egge Hansine Solstad 8 1925)
  • om steinen i denne uren er vulkansk, må den være gammel
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • under kampestenen nederst i ura, der var det et huleaktig innhukk
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)