Det Norske Akademis Ordbok

gullklokke

gullklokke 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
klokke, (lomme)ur av gull
; gullur
SITATER
  • det er da ingen guldklokke!
     (Knut Hamsun Landstrykere II 8 1927)
  • [jeg] så den lille sveitseren …, armert med gullklokke i tusendollarklassen
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 200 1997)
2 
gullklokke gitt som utmerkelse, f.eks. til en som spiller sin 25. landskamp
EKSEMPEL
  • få gullklokka
SITATER
  • de travle slitere, som i tidens fylde faar en guldklokke med kjede og en hædrende kompresnotis
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 11 1929)
  • det mest ettertraktede trofé for enhver norsk fotballspiller: gullklokken
     (Torbjørn Børte Kniksen 24 1972)