Det Norske Akademis Ordbok

bjelle

Likt stavede oppslagsord
bjelle 
substantiv
BØYNINGen; bjellen, bjeller
UTTALE[bje`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bjalla
BETYDNING OG BRUK
liten klokke med knebel
; liten metallkule med metallstykker eller en mindre kule inni som lager en klingrende lyd når den ristes
 | jf. kubjelle, dombjelle
EKSEMPLER
  • klingende, ringlende bjeller
  • høre lyden av en fjern bjelle
  • en ku, hest, sau med bjelle om halsen
  • seletøy med bjeller
  • narredrakt med bjeller på
  • et juletre med hjerter og bjeller
SITATER
  • overført
     
    om jeg … ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle
     (1 Kor 13,1)
  • bjelder i fjeldet! Det er svartekjolens kør
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 83)
  • da klinge lurer, da er der en støi af bjælder og ringlende ridetøi
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 319)
  • dialektalt
     
    naar det var frost og slædeføre … sang bjøllene fint i Jætteheia
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 54 1919)
  • bjellen klingrer da Lorang åpner døren, han går helt frem til disken og banker med de to femøringene på sinkplaten
     (Oskar Braaten Opover 72 1924)
  • dialektalt
     
    han setter bjølle på [oksen]
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 60 1926)
  • med ett fikk han høre en bjelle. Nei da, det var mange bjeller. Det var dombjeller!
     (Alf Prøysen Den grønne votten 9 1964)
  • om morgenen ringte bjellen og vekket de innsatte, klokken seks om vinteren, klokken fem om sommeren
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • kua [står] og rister på hodet mens bjella skrangler
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
UTTRYKK
henge bjella på katten
 (etter fabelen om musene som ville henge bjelle på katten for at de kunne høre når den nærmet seg, grunnbetydning 'våge livet for det felles beste')
(være den som utsetter seg for ubehageligheter ved å) peke ut noen (med mer makt) som skyldig, ansvarlig e.l.
  • hvem har da ansvaret …? Her må vi henge bjella på katten og peke på politimesterne
     (Aftenposten 11.11.2014/del2/3)
ringe en bjelle
 | ringe noen bjeller
overført, mest nektende eller i spørresetninger
 hente, mane frem et (svakt) minne om noe
  • det ringer en bjelle
  • det ringer ingen bjeller
  • burde ikke dette fått noen bjeller til å ringe?
  • jf.
     
    [jeg] spurte om navnet Evans White fikk det til å ringe i noen bjeller [og] det gjorde det faktisk
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
noe som (på grunn av formen eller lyden) minner om en bjelle
 | jf. revebjelle
SITATER
  • valmuer i hver grøftekant. Jeg er havren, jeg har bjeller på. Vindmøller. Klitter med hvit sand
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • den [danske romantikk] lengter ikke etter romantikkens blå blomst, men fryder seg over havren med bjeller på
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 15 1997)
2.1 
muntlig
 klokke
SITAT
  • hvor mange er bjella …?
     (Herman Colditz Kjærka 28 1888)
2.2 
muntlig
SITAT
  • [vi] hørte først brølene og trodde en kronokse hadde fått knust bjellene
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)