kolv
substantiv
UTTALE[kålv]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
kort (tykk) stokk
; klubbe
; kolbe
2
tykk fisk
SITAT
-
de svære kolver, jeg har draget her
4
fritthengende metallstang som er opphengt innvendig i
bjelle eller klokke, og som lager
lyd når den slår mot siden av bjellen, klokken
; knebel
SITATER
-
overførtherregud for sang, hun var en klokke uten kolv
-
den skarpe lyd av kolven mot metallet
-
se alle klokkernes kolver svinger
-
en klokke synger i luften lenge etter at kolven har berørt den for siste gang
5
om eldre forhold
armbrøstpil med fal
SITATER
-
som kolven fra det spændte staal, din kraft forfølge vil sit maal
-
kolv han sendte
-
han [kunne] skyde en kolv tvers gjennem en fersk oxehud
6
på eldre tiders hengelåser
pilformet ende av bøyle som ble stukket inn i et hull
i låsen og der holdt fast av to fjærer
| jf. kolvelås