Det Norske Akademis Ordbok

kolv

kolv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kolven, kolver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolven
ubestemt form flertall
kolver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kolfr; beslektet med kølle og kolbe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 kort (tykk) stokk
; klubbe
; kolbe
2 
tykk fisk
3 
dialektalt
 trestykke som torvvolen på et tak holdes fast med
4 
fritthengende metallstang som er opphengt innvendig i bjelle eller klokke, og som lager lyd når den slår mot siden av bjellen, klokken
; knebel
5 
om eldre forhold
 armbrøstpil med fal
6 
på eldre tiders hengelåser
 pilformet ende av bøyle som ble stukket inn i et hull i låsen og der holdt fast av to fjærer
1 
dialektalt
 kort (tykk) stokk
; klubbe
; kolbe
2 
tykk fisk
SITAT
3 
dialektalt
 trestykke som torvvolen på et tak holdes fast med
4 
fritthengende metallstang som er opphengt innvendig i bjelle eller klokke, og som lager lyd når den slår mot siden av bjellen, klokken
; knebel
SITATER
  • overført
     
    herregud for sang, hun var en klokke uten kolv
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 89 1917)
  • den skarpe lyd av kolven mot metallet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 156 1923)
  • se alle klokkernes kolver svinger
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 190 1925)
  • en klokke synger i luften lenge etter at kolven har berørt den for siste gang
     (Tor Ulven Avløsning 30 1993)
5 
om eldre forhold
 armbrøstpil med fal
SITATER
6 
på eldre tiders hengelåser
 pilformet ende av bøyle som ble stukket inn i et hull i låsen og der holdt fast av to fjærer
 | jf. kolvelås