Det Norske Akademis Ordbok

vankle

vankle 
verb
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av kle
BETYDNING OG BRUK
1 
om klesplagg
 kle dårlig
; ikke ta seg (godt) ut på
SITAT
2 
ikke passe for
SITATER
  • [bøttene og åket] ville ikke passe ham, rent vankle ham
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 100 1943)
  • han virket uekte igjen, lett og flimrende. Det vankledde ham forferdelig
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 135 1943)
  • hun var ikke så ferm som før … Smalheten vankledte henne ikke, men den gjorde henne annerledes
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)