forkle
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; forkleet, forklær 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
forkleet
ubestemt form flertall
forklær
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rklə]
BETYDNING OG BRUK
1
klesplagg til å feste på forsiden av kroppen utenpå klærne
(til beskyttelse av klærne eller til pynt)
| jf. blyforkle, kjøkkenforkle
SITATER
-
hun hadde et langt forklæde med sæler og krus
-
[mor] har på seg et blårutete forkle med dyp lomme, og i den er det klesklyper
-
han har forkle på seg og lager mat
2
overført, nå sjelden
anstand for
et par
EKSEMPEL
-
de hadde en gammel tante med som forkle
SITAT
-
den tiden, da hun blev forlibt i Jeres far, var det mig, som var forklæ