Det Norske Akademis Ordbok

ikle

ikle 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd kle
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
ikle seg
 ta på seg
; iføre seg (klær)
EKSEMPLER
  • ikle seg pels
  • være ikledd vinterfrakk
SITATER
  • hun åpenbarte seg i døråpningen, ikledd kjole
     (Jon Øystein Flink Ole-Kristian Oksrød 76 2003)
  • overført
     
    naturen ikler seg rimfrostkamuflasje
     (Per Qvale Tante Amerika 102 2016)
1.1 
overført, bibelspråk
SITATER
  • vi [kristne] lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen, så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne
     (2 Kor 5,2–3; 2011: slik er blitt kledd)
  • I [dvs. dere to disipler] blir iklædd kraft fra det høie
     (Luk 24,49; 2011: utrustet med)
  • for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus
     (Gal 3,27; 2011: kledd dere i Kristus)
litterært
 omgi med, gi en ytre form
SITATER
  • De er saa glup til at iklæde egeninteressen almengyldig form
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 140 1901)
  • det har lykkes ham aa iklæde Sivles mandige ord en virkningsfull, godt karakteriserende musikk
     (Nationen 1933/268/3/5)
  • den ene hadde sine religiøse talemåter, slik den andre ikler seg en revolusjonær sjargong
     (Tor Bomann-Larsen Livlegen 87 1999)